Torving i Flakstad

__________
30 March 2022
__________
Matpause under torving på Storberget ovenfor Fredvang. Asleif Stokvik og Judit Hansen, og gutten foran er Bertil Bjur. Bildet er sannsynligvis tatt en gang under krigsårene. Legg merke til løypestrengen i bakgrunnen..

Når torving begynte i kommunen vet vi ikke, men det er bevist at torving i Norge var gjort helt tilbake til sagatiden. Lofoten ble avskoget for 3-4000 år siden, og en må nok regne med at torvingen kom etter den tid når muligheten for brensel fra skogen opphørte. Her i Vest Lofoten var det ganske forskjellig kvalitet på torvmark, helt fra den ypperste kvalitet som var svarttorv til den dårligste som ble kalt mosstorv (moss=mose). De boplasser som ikke hadde muligheter for torving eller at det rett og slett ikke var plass for torving, leide torvmark eller kjøpte torv. Kirken i Flakstad eide store torvmyrer ved Himmeltinden på Vestvågøy. Når torvet var tørket ble det ført med båt til Flakstad og brukt som brensel i kirken.

Torv som brensel hadde like stor betydning som elektrisitet i dag, det var rett og slett et være eller ikke være. Det gikk som regel 5000 lomper i ei husholdning i året. En «farm» var en åttring full av torv, og den rommet 100 sponkasser av den typen som ble båret på ryggen.

Torvdammen i Skaret Krystad

Kristine Horseide og Hermod Olsen ved torvdammen i Skaret ved Krystad med store arealer torvmuer til tørk.

For å komme til selve torvet ble det øverste gresslaget fjernet før selve torvlompen ble skåret. Denne ble så delt opp i 4-5 skiver og satt opp utover området til tørk med fire skiver mot hverandre og en oppå som tak. Etter en periode med tørk ble torvskivene lagt opp i større muer til endelig tørk. (Bildet over). Frakting hjem var forskjellig, fra hest og vogn til løypestrenger som ble en svært viktig nyvinning. Bare i Fredvangområdet var det 10-12 strenger ned fra fjellet som lettet arbeidet med å få torvet til gårds.

Torvets betydning under krigen var viktig siden Spitsbergen var okkupert og gjorde kulltilgangen svært begrenset. Etter ca. 1950 opphørte bortimot all torving. Enkelte fortsatte sporadisk slik som Peder Kvalvik på Litj-Krystad som torvet helt til 1971. Elektrisiteten ble utbygd, og torving ble historie og kan nå regnes som et kulturminne.

Historielaget har samlet inn opplysninger i form av intervjuer for å ta vare på denne nære, men likevel så fjerne historie. Lofoten Torvmuseum på Fredvang bidrar med å ivareta og formidle dette for ettertiden. Dette museet forteller om fiskarbondens liv der torvinga var en svært viktig del av det, og er vel verdt et besøk.

Les flere lokalhistorier

  • Hulemaleriene i Hessurhula

    Hessura er ei steinur, ca. 2 km vest for Nusfjord, som består av store steinblokker, tildannet av sammenkilte blokker etter et størr...
  • Torving i Flakstad

    Når torving begynte i kommunen vet vi ikke, men det er bevist at torving i Norge var gjort helt tilbake til sagatiden. Lofoten ble avskoget for 3-4...
  • Bøter for skoleskulk

    Flakstad skolestyre slo hardt ned på skoleskulk etter krigen. I møte 20. juli 1948 forelå innberetning om skoleforsømmelser i 1947-48. Tre av fedre...
  • Den første bilferga på Nappstraumen

      MF «Lofotferge II» ble levert av E. Moen & Søns Båtbyggeri, Risør, i 1956 til Lofoten Fergeselskap A/L som satte fergen i trafikk på st...
  • Litt om Flakstad kommune

    Flakstad kommune ligger i Vest-lofoten og består av Flakstadøy og den nordlige delen av Moskenesøy. Kommunenavnet Flakstad har uklar opprinnelse, k...
  • Lofotfisket 1856-2000

    Opptil 30 000 tilreisende fiskere og tusenvis av løsarbeidere skapte et livlig folkeliv under Lofotfisket. Historisk statistikk kaster nytt lys ove...
  • Sagnet om altertavla i Flakstad kirke

    En juledags morgen satt en mann på Vareide og leste juleevangeliet. Da han hadde avsluttet lesinga, kom han til å se ut av vinduet. Han fikk da øye...
  • Forliset utenfor Stokvika

    I begynnelsen av det 18. århundre forliste en fransk seilskute med trelast utenfor Stokvika. Av mannskapet berget 11 mann seg i land, alle franskme...
  • Gamle sagn: Sjøtrollet

    På nordsiden av Jusneset på Ramberg ligger Trollskjeran ca. 20 favner fra land. Navnet skriver seg fra et sagn om et sjøtroll som med korte mellomr...
  • Storursagnet: Da fjelltoppen raste ut juledagen

    Storura ligger midt mellom Ramberg og Skjelfjord. Her er en fjellrekke langs hele veien fram til Nesland. En av de høyeste toppene, forøvrig Flakst...
  • Gamle sagn: Draugen i Nusfjord

    En mann fra Vefsn som rodde fiske i Elvstøa i Nusfjord hadde med seg hjemmestrikkede votter. Kruset på votten var grått, fra kruset til snyten var ...
  • Opphavet til ordet SJARK

    Trolig ble ordet SJARK opprinnelig brukt av russerne om nordlandsbåter med hus akter slik som her på bildet fra Sund. Dette er en mer utfyllende v...
  • Kulturminneplan Flakstad kommune

    Kulturminneplan er et viktig verktøy for kommunene, både i planarbeid og i forbindelse med utbygging og stedsutvikling. Den skal være en plan som a...
  • Lensmannetaten i Flakstad 1715 - 2001

    Den såkalte "øvrigheten" har i lange tider vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra den allmenne kvinne og mann. Etter hvert som tidene skiftet, o...
  • Brevet til prins Christian Frederik

    Flakstad 12. mai 1814 – dagen da det unike brevet til prins Christian Frederik ble skrevet. Lange avstander, og menn opptatt på fiske F...
  • Prestene i Flakstad prestegjeld

    Da Aslak Bolt skrev sin jordebok i 1430-årene omtalte han Flakstad som eget kirkesogn. Selv om erkebiskopen ikke antydet noe som helst om når den f...
  • Matrikkelskyld på eiendommer

    Matrikkelskyld har sin opprinnelse fra starten av 1500-tallet og ble opprettet for å kunne kreve inn skatt fra de enkelte ...
© Alle rettigheter reservert - Flakstad Historielag
Utviklet av Malebarisk i samarbeid med AuroraBorealis.no.