Lensmannetaten i Flakstad 1715 - 2001

Den såkalte "øvrigheten" har i lange tider vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra den allmenne kvinne og mann. Etter hvert som tidene skiftet, og lensmenn likeså, har hver enkelt av øvrighetens menn på forskjellig vis satt spor etter seg. Disse «lovlydige» herrer hersket med uinnskrenket makt over folk og fe, og hadde i henfarne tider en streng justis, særlig over fattigfolk. Det var jo dem det var mest ille for når lensmannen kom for å ta pant i det lille de eide. Og kanskje «den lille mann» hadde størst respekt for embetsmakta. Men av og til ble det jo vist ete rimelig hensyn, avhengig av hvilken person som bekledde disse stillingene.

De små anekdotene som kommer frem etter hvert som lovens menn blir nevnt, er slikt som huskes om den enkelte og som fortelles, gjerne med en viss skadefryd, enten historien er sann eller ikke.

De første øvrighetspersoner i lensmannsstilling som vi kjenner til var:

Baltzer Bjørnsen: 1715 - 1733
Bjørn Baltzersen: 1734 - 1751
Anders Pedersen: 1752 - 1759
Anders Pedersens enke: 1760 - 1761
Jens Gjertsen Holst: 1761 - 1764
Hans Gregersøn: 1765 - 1772
Michel Henricssøn: 1773 - 1791

I 1792 ble Bjørn Ursin Andersen ansatt i vårt distrikt. Han er registrert i folketellingen i 1801 som bonde og lensmann. Han var født i 1752, og var gift med Margrete Jonsdatter Falch. De hadde hus på Ramberg, og i tillegg til sitt embete drev Andersen også et gårdsbruk. Ekteparet hadde tre barn, og leide to drenger og en tjenestepike. Dessuten hadde lensmannen dette året to "delingventer" (forbryter som sitter fengslet og skal dømmes, straffes) i sin varetekt, ei enke på 61 år og hennes sønn på 19 år. Disse to satt i kasjotten for ett eller annet brotsverk. Lensmann Andersen forlot Flakstad i 1802, og etter han fungerte følgende embetsmenn i lensmannsstillingen:

Tosten Iversen: 1802 - 1818
Christopher Christensen: 1818 - 1821
Johan Brygman: 1821 - 1829
Michael Beier: 1829 - 1841

Videre fra årene 1841 og utover er desverre kunnskapen om dem som bekledde lensmannsstillingene mangelfulle. Vi må helt til 1865 for å finne lensmann Carl Bentzen f. 1830. Bentzen var fra Skien og var gift to ganger, først med Anna Stabell fra Molde, og i 1875 gift med Elise Bentzen fra Kristiansund som da var 20 år. Lensmannssete var i Sjurgården på Fredvang. Carl Bentzen hadde det ettermæle at han var en hardhendt øvrighetsperson som gikk hardt fram mot fattigfolk når de ikke kunne betale skyld og skatt. Selv drev han gård og jord slik at han i 1875 er notert for to hester, en okse, ti kyr, fire kalver, femti sauer og to griser. Han hadde embetet til 1880.

Nils Andreas Arentzen overtok lensmannsembetet i 1880. Han kjøpte eiendommen "Klippenberg" på Ramberg fra Benjamin Lorentzen i 1883, og i følge skjøtet betalte han den nette sum av 1.600 kroner. Arentzen og en sønn omkom på havet i embeds medfør i 1895.

Lensmann Martin Wiik overtok stillingen etter Arentzen og leide "Klippenberg" av enkefruen fram til 1920. Wiik var med og stiftet Flakstad Sparebank i 1916, og satt også i styret til 1920. Da det russiske lasteskipet "Suvaroff" strandet på Skarvholmen, hadde lensmann Wiik en viktig oppgave med å holde ro og orden rundt forliset. Mannskapet ble berget, men lasten ble utsatt for rov og ran. Vraket ble så slept inn på Haugbukta på Vestvågøy og lå i fjæra der til det rustet bort. Vi nevner at den tidligere eieren av "Klippenberg", Benjamin Lorentzen, flyttet tilbake til Ramberg og kjøpte eiendommen igjen for 4.000 kroner.

Fra og med 1920 fungerte følgende lensmenn:
M. N. Mentzoni: 1920 -1928
Lauritz Hansen: 1928 - 1938
Knut Rørtveit: 1939 - 1940
I krigstiden: 1940 - 1945 ble stillingen utnevnt av tyskerne
Lauritz Hansen: 1945 1954
Torleif Torbjørnsen: konst. 1951 - 1955

Asbjørn Aune kom som lensmann til Ramberg i 1955. Han var fra Bindal og gift med Liv Dahlsvåg fra Tjøtta. Aune var spesielt opptatt av skogplanting, og sto for planting av sitkagran rundt lensmannsgården han hadde bygd på Ramberg. Etter hvert oppdaget han at også haren likte de nyplantede granene, og ble en ivrig jeger som stadig var på jakt etter den forhatte gnageren. Da dette ble kjent var det noen spøkefugler som satte opp en frossen hare mot en av buskene i hagen hans, og ikke lenge etterpå ble dette observert og skutt på. Men om det var mørkt eller sikten dårlig, vites ikke. Haglspruten gikk i hvertfall inn i dørkarmen hos naboen. Asbjørn Aune ble ansatt som lensmann i Vågan i 1977 og flyttet til Svolvær.

I 1977 ble Gunnar Hansen, senere tok han navnet Ringkjøb, tilsatt som lensmann i Flakstad og Moskenes. Han er gift med Liv Hennie f. Pedersen, og var i stillingen til 1984 hvor han overtok i Vågan etter Asbjørn Aune.

Deretter var Ole Gustav Årnes tilsatt i stillingen i 1985, og så bekledde Bjørnar Aune (Asbjørn Aunes sønn) stillingen fram til 1990.

Siste lensmann i Flakstad ble Asbjørn Sjølie. Han tiltråtte i 1990 og beholdt stillingen til lensmannskontoret på Ramberg ble lagt ned den 30. juni 2001 og lagt under Vestlofoten lensmannsdistrikt på Leknes.