Brevet til prins Christian Frederik

Flakstad 12. mai 1814 – dagen da det unike brevet til prins Christian Frederik ble skrevet.

Lange avstander, og menn opptatt på fiske

Flere forhold gjorde at valgene i Nord-Norge fikk et annet forløp enn valgene i sør. De lange avstandene og storm på kysten gjorde at posten som fraktet befaling og instruks om valg, først nådde fram til Nordland den 20. mars.

Samme postrute var framme hos amtmannen i Finmarken (dagens Troms og Finnmark) 14. april. Her skulle man altså gå i gang med å planlegge valg fire dager etter at Riksforsamlingen var trådt sammen! Men selv om befalingene omsider kom fram, var det noe ganske annet å avvikle valg i Nord-Norge på vårparten, enn det hadde vært i sør. I nord var mennene opptatt på Lofotfisket. Dermed var de langt vekk hjemmefra, og siden lokalvalgene måtte skje i kirken der man hørte til, kunne ikke valg holdes før mennene var hjemme igjen fra fisket.

Flakstad 1814

I Flakstad ble det ikke holdt et ordinert valgmannsvalg, men sokneprest Westervaldt hadde like fullt skrevet et brev på vegne av Flakstads befolkning og menighet til prins Christian Frederik der han og 11 andre menn den 12. mai 1814 skrev under å bekjenne menighetens troskap og hyllest til prinsen som stod i spissen for kampen for et selvstendig Norge. De siste årene før 1814 hadde vært harde for befolkningen i Flakstad. Blokkeringen av Norge under Napoleonskrigen hadde ført til hunger og nød på grunn av at mange basisvarer manglet. Dårlige år under fiske førte videre til at kostholdet ble ensidig for mange, og førte dermed til sykdom og død for mange i både Flakstad og Moskenes. I tillegg var det vanskelig å omsette fisk og andre varer en tidligere hadde solgt til Bergen for videre eksport til kontinentet, dermed kom det få inntekter inn. Den lokale nøden og situasjonen blir godt beskrevet av sogneprest Westervaldt i det brevet han hadde utarbeidet på vegne av befolkningen, men de hyller også lederen for et selvstendig Norge og utrykker sin troskap til kampen for et selvstendig Norge.

Brevet fra Flakstad

Brevet som ble skrevet lyder som følger:
      
Aller Underdanigst Adresse
Til Ædle Prinds Christian Norges Regent!

Som Hans Høyhet Prinds Christian Norges Regent kan gjøre sig Hvis Regning paa Flachstads Almues ubrødelige Troskab og Hengivenhed, mod dig og deres Fødeland, at ville med yderste Krafts Anstrængelse indtil at Opofre Liv og Blod for at forsvare Norges Frihed Selvstendighed og Hæder mod en fremmed ure(t)messig  Magts Overvold, der vil underkaste os sit Regimente og Aag, som Nordmanden stedse har afskyet og endnu afskyer. Hvor paa vi og paa den for Norges Sag Anbefalede Bede-Dag, har aflagt vort Eedelige Vidnesbyrd. Saa forvisser vi os og, aller underdanigst om, at du Ædle Fyrste; vil henvende din opmærksomhed paa dette trængende Land, som under denne langvarige trykkende Krigs Periode er nedsynket i den yderste Armod og Elendighed har lidt og endnu lider den største trang og mangel ikke nok paa alle de til Livets Beqvemmeligheder henhørende Ting, men mer endog paa de til sammes Ophold uundværligste Fødemidler, hvorover mange af Hungeren ere hendøde og endnu døer, og seer vi end en større Nød i møde, da dette Aars Vinter-Fiskerie saa aldeles mislingede, af ifald, intet undsetnings Korn kommer vort Land til understøttelse, maae vi berede os til forestaaende Vinter at vorde Offere for Hungerens Sverd. Hvorfore vil du see din undersaatteres Existance og Liv Conserveret maa du bære omsorg for at Magasin-Gods til anstunde Høst d: A: maatte vorde vor Egn tilførdt, hvoraf endhver Familie kunde Erholde saa meget Levemedler, som vilde være tilstrækkeligt for dens Ophold i det mindste Vinteren over.

Endelig øndsker og beder vi den Aller Høyeste, vil give dig Hæld til stedse at føre dit Regimente til hans Ære og din og Undersaatternes Glæde.

Flachstad den 12dt Maij 1814

J. S: Westervaldt                            
Sogne Præst til Flagstad i Lofoden
under Nordlands Amt.

Nils Olsen Lund
Strømøen

Lieutenant Johan Julius Westervaldt                                   
Bonde paa gaarden Flagstad
                            
Peder Hagen
Skolemester og Kirkesanger for Flachstad Sogn, boende sammestedts.

Torsten Iversen                                      
Lænsmand for Flagstad og Moskenes Fierdinger
Boende paa Gaard: Ramberg

Medhjelper Johannes Hemmingsen
Bøe          

Medhielper Petter Bentsen
Wareydet            

Christen Biørnsen
Boende paa Wegtten Comesionlem.

Christopher Pedersen                                     
Gaardmand bonde Paa Vareyde            

Biørn Christensen
Boende paa gaarden Wegtten

Jacob Jacobsen
Sielfiorden

Andreas Mortensen
Bonde paa Nor Mevolle.

Så hvem var så disse 12 menn som skrev under på sin troskap og støtte til kampen for et selvstendig Norge?
Under finner vi en kort biografi om hver enkelt av disse lokale mennene.

Johan Julius Strachen Westervaldt (1748-1824)

Westervaldt ble født 26. februar 1748 i Inderøy i Trøndelag som sønn av løytnant Caspar Henrik Westervaldt og Anna Marie Strachen. Etter å ha lest som privatisk til studenteksamen flyttet han til København hvor han studerte teologi og filologi. Under tiden i København traff han Maria Dorothea Arvesen Grave som han giftet seg med i Inderøy i 1769. Etter studiene i København var ferdige flyttet paret til Trondheim hvor han fikk jobb som lærer ved katedralskolen, men i 1781 startet en ny tid for paret da Westervaldt ble utnevnt til sogneprest til Vardø. Etter tre års tjeneste ble han sogneprest til Hammerfest.

Til Flakstad kom familien i 1801 etter at Westervaldt året før hadde blitt utnevnt til sogneprest den forrige sognepresten Samuel Bugge Budde hadde død. Noe av det første Westervaldt tok tak i etter at han kom til Flakstad var arbeidet med å få i stand et skolebygg. Som vi kan lese om i boken om prestene i Flakstad og Moskenes gjennom 300 år var det en kamp som gikk både opp og ned, og som også ble påvirket at Napoleonskrigene om de utslag blokkeringen av Norge/Danmark gjorde. Det endte med at Westervaldt i 1816 selv gav Flakstad et skolebygg på Flakstad av egne midler.

Under krigen sørget også Westervaldt for mat til mange trengende i Flakstad og Moskenes, og dette er nok noe av grunnen til at han for ettertiden er en av prestene i Flakstad som har gjort dypest inntrykk på lokalbefolkningen, og som på grunn av dette enda huskes. Etter å ha arbeidet som sogneprest frem til sin 75 års dag i 1823, døde Westervaldt året etter 23. oktober 1824 på Flakstad.

Nils Olsen Lund (ca 1766-1827)

Nils hadde kommet til Flakstad en gang rundt 1810 som jektestyrmann. Han opplyses å være født i Namdal. Han og hans kone bosatte seg på Strømøya, men hustruen døde i 1813. Nils ble så som enkemann gift 21. juni 1815 i Flakstad kirke med Ingeborg Anna Wilmann.

Paret fikk 2 barn sammen, men begge døde ung slik også Nils Olsen Lund sine barn fra første ekteskap hadde gjort. Rundt 1820 flyttet paret over Nappstraumen til Horn i Buksnes. Her dør styrmannen Nils 16. april 1827.

Johan Julius Westervaldt (1780-1856)

Johan Julius ble født i september 1780 som sønn av den unge presten Johan Julius Strachen Westervaldt og hans kone Maria Dorothea Arvesen Grave. Han fulgte med sine foreldre da de kom til Flakstad i 1802. Johan ble gift 8. august 1805 i Flakstad kirke med Inger Maria Jansdtr. De bosatte seg på Flakstad og fikk til sammen 4 barn i følge kirkeboken. Foruten jordbruk var Johan militær slik mange av slekten Westervaldt hadde vært før han. Han hadde graden løytnant. Inger Maria døde 23. september 1846, mens Johan levde 10 år til, og døde 4. november 1856, 76 år gammel.

Peder Olsen Hagen (1746-1818)

Peder Hagen kom til Flakstad på 1790-tallet som skolelærer, noe han fungerte som sammen med stillingene som klokker og kirkesanger inntil sin død.

Han var født rundt 1746 i Fron prestegjeld i Gudbrandsdalen hvor han trolig ble gift med sin kone Randi Jensdtr, men da kirkebøkene for Fron er tapt kan ingen datoer bekreftes. Peder og Randi hadde 4 barn sammen som vi kjenner til. Ingen av disse var født i Flakstad, men alle ble gift og etablert der. Peder omkom på reise på sjøen 28. januar 1818 sammen med lensmann Torsten Iversen og hans sønn Olaus Sandberg Torstensen.

Torsten Iversen (1778-1818)

Torsten ble født i 1778 på gården Frøse i Lom i Gudbrandsdalen. Han var sønn til Iver Syvertsen og Kari Jonsdtr. I nødsårene sist på 1790-tallet reiste Torsten nordover i likehet med mange andre gudbrandsdøler, men han reiste ikke nord til Indre Troms slik majoriteten gjorde.

Torsten og hans halvbror Lars Torstensen kom derimot til Hadsel i Vesterålen. Her ble Lars gift og vi finner han boende på gården Lekang under folketellingen i 1801, halvbroren Torsten Iversen bor hos ham.

Året etter i 1802 får Torsten jobben som lensmann i Flakstad og Moskenes og flytter dermed utover fra Vesterålen til Lofoten. Her møter han Ingeborg Severine Sandberg fra Gildeskål som jobber som husjomfru hos gjestgiver Lorentz Sverdrup i Sund. Hun var datter til lensmann i Gildeskål Ole Sandberg og Maren Høgenhoff. Torsten og Ingeborg ble gift 25. november 1806 i Flakstad kirke.

De bosetter seg på Ramberg og får 8 barn sammen, hvorav flere dør ung. Tragedien blir enda større da Torsten omkommer på havet under en reise sammen med sønnen Olaus og klokken og skolelærer Peder Hagen, 28. januar 1818, kun 40 år gammel. Ingeborg blir ikke gift igjen, og lever på Ramberg frem til hun dør 22. februar 1848, 69 år gammel.

Johannes Hemmingsen (1780-1850)

Johannes ble født 25. februar 1780 i Offersøy i Buksnes som sønn av Hemming Hansen og Maren Johanna Hansdtr Colling. Johannes kom til Flakstad i 1802, og ble året etter gift med enken Marta Kirstina Bjørnsdtr (1776-1840). Hun hadde tidligere vært gift med Christopher Bentsen på Ramberg, en bror til Petter Bentsen.

Marta var opprinnelig fra Vikten og var datter til Bjørn Christensen og Ane Abrahamsdtr. Johannes og Marta bosatte seg på Bø, og fikk til sammen 6 barn sammen i tillegg til at Marta hadde en datter fra sitt første ekteskap. Johannes fungerte i mange år som presten Westervaldt sin medhjelper under gudstjenestene i tillegg til klokkeren, noe som trolig gav han en god anseelse i Flakstad, idet han fungerer som forlover og fadder en rekke ganger. Marta døde 25. juli 1840, og Johannes ble dermed enkemann, men høsten 1841 går den aldrende medhjelperen til sengs med den 34 år yngre tjenestepiken Birgitte Hansdtr, og i mai 1842 blir sønnen Johannes født på Bø.

Johannes som har vært i kirkens tjeneste tar sitt ansvar og gifter seg for 2. gang 24. juni 1842 med Birgitte. Hun var født 27. oktober 1814 i Strømøy som datter til Hans Benjaminsen og Rachel Ursin Johannesdtr. Ekteskapet blir derimot ikke langvarig for allerede etter 5 års ekteskap, 27. desember 1847 dør Birgitte, kun 33 år gammel. Johannes dør 30. januar 1850, 69 år gammel.

Petter Andreas Bentsen (1775-1864)

Petter ble født i 1775 på Ramberg i Flakstad som sønn av Bent Olsen og Juliana Kirstine Andersdtr. Petter ble tidlig gift, 18. juli 1798 i Flakstad kirke med Ulricha Hansdtr fra Myrland. Hun var født i 1776 og var datter til Hans Nilsen og Anniken Jensdtr. Det unge paret etablerte seg på Vareide og fikk i årene 1799 til 1821 til sammen 16 barn, hvorav flere døde små. Petter som også fungerte i flere år som prestens medhjelper i Flakstad må ha vært veldig godt ansett, for han er en av de personene som fungerer flest ganger som fadder og forlover i Flakstad på første halvdel av 1800-tallet. Ulricha døde 9. juli 1859, 83 år gammel, mens Petter ble enda eldre og døde 17. mai 1864, hele 89 år gammel.

Christen Bjørnsen (1781-1822)

Christen ble født i 1781. Sønn av Bjørn Christensen og Ane Abrahamsdtr på Vikten i Flakstad. Gift omkring 1809 med Edel Ringkjøb Bjørnsdtr (1782-1871). Siden vigselen ikke er innført i Flakstad kirkebok ble paret trolig gift i Buksens eller Hol kirke hvor kirkebøkene for det aktuelle tidsrommet er tapt. Paret bodde første på Vikten, men flyttet etter noen år til Lille Sandnes i Flakstad hvor de overtok den gården Christens onkel Petter Crantz Christensen (1762-1804) tidligere hadde brukt. Christen var gjennom flere år medlem av bygdekommisjonen i Flakstad, men karrieren ble ikke lang. Han døde allerede 4. september 1822, bare 41 år gammel. Hans enke Edel satt da igjen med ansvaret for de 6 barna deres.

Christopher Graae Pedersen (1765-1837)

Christopher ble født rundt 1765 på Vareide i Flakstad som sønn av Peder Pedersen og Ane Christophersdtr Graae. Han ble gift først på 1790-tallet med Berit Maria Abrahamsdtr (1770-1834) fra Vikten. Hun var datter til Abraham Johansen og Kirstine Hansdtr. Christopher og Berit Maria bosatte seg på Vareide og fikk 8 barn som vi kjenner til sammen. Flere av disse døde veldig tidlig, og livet kan ikke ha vært lett for denne familien. Christopher døde 23. august 1837, 72 år gammel, hans kone Berit Maria hadde død 3 år tidligere, 27. august 1834, 64 år gammel.

Bjørn Christensen(1752-1819)

Bjørn ble født rundt 1752 på gården Haug i Buksnes som eldste sønn til Christen Danielsen og Aleth Margrethe Petersdtr Crantz. Bjørn kom til Flakstad da han ble gift med Ane Abrahamsdtr fra Vikten. Hun var datter av Abraham Johansen og Kirstine Hansdtr som hadde vært brukere av Vikten fra først på 1750-tallet. Vikten ble etter de delt inn i 3 bruk, hvor Bjørn og Ane fikk en del, mens Anes brødre Hans og Jacob Abrahamsen fikk de 2 andre brukene. Bjørn og Ane fikk 9 barn sammen. Bjørn døde 24. juli 1819, 67 år gammel, mens Ane levde noen år til og døde 27. juli 1833.

Jacob Jacobsen (ca 1757-1837)

Jacob ble født om lag 1757 på Indre Sand som sønn av Jacob Nilsen. Jacob sin første kone kjenner vi ikke navnet på, for da han gifter seg med Maren Anna Bentsdtr 7. desember 1794 i Flakstad kirke skrives han som enkemann. Maren var fra Ramberg og var datter til Bent Olsen og Juliana Kirstine Andersdtr, hun var dermed søster til tidligere nevnte Petter Bentsen. Paret bodde først på Ytre Sand, men flyttet senere til Selfjord, hvor Jacob nevnes som bosatt i brevet til Christian Frederik i 1814. Jacob døde 17. april 1837, om lag 80 år gammel. Etter hans død flyttet enken til sin bror Petter Bentsen på Vareid, her døde hun 8. juli 1864, 91 år gammel.

Andreas Mortensen (1777-1837)

Andreas ble født rundt 1777 i Alstahaug. Han kom til Flakstad med sin mor enken Dorthea Christiana Paulsdtr som ble gift med Nils Corneliussen som bodde i Kilan. Andreas ble selv gift 8. januar 1799 i Flakstad kirke med Karen Maria Pedersdtr. De bosatte seg på Mevold på Fredvang og fikk3 barn sammen, hvorav kun sønnen Peder Henrik Bang Andreassen vokste opp. Andreas døde 18. mai 1837, mens Karen døde 1. mai 1839.