Gårdshistorie
Ramberg er administrasjonssenteret i Flakstad kommune.
Siste soloppgang før mørketida er 8.desember og første soloppgang etter mørketida er 4.januar.
Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok: af ramnabiorgom (1432), af raffnabiorgom (setel). Erkebispen åtte då "aller øffra gardhen", dvs. Øvrejorden i vår tid. Raffneberg 1567, Raunberg 1647. "Sticten" åtte i 1567 jord for 2 våg skyld. I 1647 var skylda dobla. Då åtte Ane Henrichsdotter i Sund 2 våg og kongen 2. Gården er gammelt tingsted, og fjerdingen er i 1567 kalt "Raffneberg fierring". Gno. Rafnabj”rg* pl. Det finnes både ørn og ramn i Nubben og under Moltinden. (Kilde: Stadnamn i Flakstad av Jan K. Myrstad).
1600-1700
Sammenskrevet efter utrykte og trykte kilder av Mikal Jakobsen (1859 – 1942).
(Vog er ikke verdien på jordegods dersom en snakker om kjøp og salg, men derimot den leieverdien jordegodset har for den som leier det for et år. F.eks: 1 vog fisk ca 18 kg, slik at 1 vog jordegods var verdien av 18 kg fisk.)
Eiere av gården Ramberg
4 vog, derav eiede kongen 2 vog, medens 2 voger var benefiseret Flakstad kirke. Henrik boede her i årene 1610-23, derefter en Kristen i tiden 1630-1661, så hustru Anne Henriksdatter, der foruden Ramberg også brugte Horseide som avlsgård. I 1667 havde hun ikke mindre end 29 storfæ på begge gårde. Efter hende brugtes gården av Nils Sørensen Basøe, født 1644. 1679 brugte han også 1 vog i Flakstad gård. I 1701 havde han 5 drenge i sit brød og betalte kopskat med 6 rd 32 skill. (Nils Basøe eiede i 1698 1½ vog i Bø i Borge).