Hedvald, Gudrun, Petra, Hårek og Markus Stokkvik. Flyttet derfra 7. oktober 1931.
Opprinnelsen til gårdsnavnet
Mange assosierer dette gårdsnavnet med (tømmer)stokker siden det kommer mye rakved i fjæra ved Stokkvika, men opprinnelsen er en annen.
Professor Rygh sier at første ledd er et navn på en elv. Han sier navnet kan ha samme betydning som gårdene Stokka i Saltdalen eller Stokkåen i Grytten og Rindalen. Navnet på disse gårdene kan komme av stokkr, siktende til rett løp, eller av støkkva, som betyr å bykse eller springe.
Det er en elv i Stokvik, og den har et omtrent rettlinjet løp, men også sterkt fall. Så navnet kommer kanskje av at elva i Stokvika en gang rant både rett, og bykset over berg og stein.
Gårdshistorie
Kulturminner
Stokkvika ble fraflyttet i 1931. Mange ruiner etter gårdsbosettingen (markert med rødt på bildet) viser at fellestunet lå ved fjellfoten sør for elva gjennom dalføret. Naustene (ruinen på bildet) til denne bosettingen lå ved sjøen i rett linje nedenfor tunområdet.
Ved fjellfoten nord for elva ligger ytterligere bosettingsspor fra nyere tid. Midt i dalføret ligger et delvis oppdyrket langhus samt ei gravrøys. Nok ei gravrøys ligger langs fjæra nedenfor området med jernalderbosetting. Stokkvika er summarisk registrert og her ligger trolig vesentlig flere levninger etter bosetting over tid. Kulturlandskapet i Stokkvika er ikke er berørt av moderne inngrep.
Olaug og Arne Jensen foran restene av huset i Stokvika. 1964.