Denne gravplassen er første gang omtalt på trykk i1884 etter at bestyrer av Tromsø Museums arkeologiske avdeling, O. Nicolaisen, hadde foretatt sin første rundreise i Lofoten. Først 30 år senere kom han tilbake dit for å foreta en utgraving.
Nicolaissens kartskisse viser at det den gang lå 23 runde røyser og ei langrøyse på Nappsholmen (som slett ikke er noen holme). Røysene er stort sett 5-7 meter i diameter og 0,5 meter høy. Han skriver at de fleste røysene var betydelig skadet før han satte i gang med graving. Blant annet lå flere hellebygde gravkammer åpne. Dette er nok hovedårsaken til at han bare fant daterbart gravgods i 4 av de 20 gravene han undersøkte. I 8 av de øvrige gravene var det skjelettrester og/eller udaterte jerngjenstander.
De fire gravene som kunne dateres går tilbake til eldre jernalder (200-600 e.Kr.)
