Friisgården på Ramberg – Gnr. 29 bnr. 3 - Gårdshistorien

Tekst: Arild Kirkesæther   -   Foto ©: Kjell Inge Nilsen

BRUKERE OG EIERE

Først på 1700-tallet hadde Ramberg en landskyld på 4 våger. Landskyld var det brukeren av jorda (leilendingen)  skulle betale i leie til den som var eier av eiendommen og var knyttet til den verdi garden hadde som utleieobjekt , også ofte som skatteobjekt. Landskyld er dermed ikke et mål på hva eiendommen var verdt ved et eventuelt salg.

Før pengeøkonomien for alvor fikk fotfeste ble helst landskyld betalt i form av naturalier. Dette kunne være korn, smør, talg, fisk, salt, huder og skinn, alt etter sin art regnet etter vekt (våg), i hulmål eller per stykk. En gard på 2 våger kunne da bli leid ut for 2 våger fisk eller andre varer av tilsvarende verdi.

På Ramberg var 2 våger landskyld knyttet til proprietærgods som tidligere hadde vært kongegods, mens 2 våger var betaling for leie av eiendom som tilhørte Flakstad kirke. Slik jeg leser kildene er det denne siste eiendommen som etter hvert ble det det vi i dag kaller Friisgården. (men her jeg litt usikker).

Det er usikkerhet om når huset er oppført og av hvem, men det er sannsynlig at tidspunktet var engang mellom 1750 og 1762 og at «byggherren» enten var Anders Pedersen Aagaard eller Jens Gjertsen.

Anders Pedersen Aagaard var født i Tysfjord i 1703 og var gift med Sara Bjørnsdatter fra Bisselvåg i Moskenes (ved det som i dag er Sørvågen). Sara ble født i1720. I tillegg til å drive gården kombinert med fiskerier var han også lensmann i Flakstad og Moskenes.

Anders dør i1759 og i 1762 står Jens Gjertsen oppført som lensmann og som bruker av gården. Han er nå gift med Sara og har dermed overtatt både kona, gården og lensmannsjobben. Jens var født på Indre Sand i 1725. Han døde 6. mars 1808 og ble begravet på Flakstad kirkegård 5. søndag etter påske samme år.

Sara står oppført som bruker fra 1793 til 1795. Da overtok Saras sønn fra ekteskapet med Anders Pedersen Aagaard, Bjørn Andersen Ursin. Bjørn var også lensmann. Han ble født i 1752 og ble trolovet 19. november 1794 med Margrethe Jonsdatter Falch fra Helgeland. De ble gift 7. januar 1795 i Flakstad kirke, med gjestgiver i Sund Lorentz Sverdrup og hans sønn Christen Sverdrup som forlovere. (Se side 15).

Ved folketellingen i 1801 er følgende beboere registrert på gården:

Om barna til Bjørn og Margrethe kan nevnes følgende:

1. John Christian Bjørnsen, døpt 20. september 1795 i Flakstad kirke. Han var gift to ganger. Første gang med Ane Sophie Olsdatter fra Napp 28. desember 1821. De fikk barna Albrigt Angell (1821) og Jørgen Ursin (1824) sammen før Ane døde. Jørgen var født 14. juli 1824 og døpt 3. august i Buksnes kirke. Ved dåpen til Jørgen står det at familien bor på Krystad.

John ble gift på nytt med Hanna Maria Johannesdatter 19. januar 1838. De fikk barna Margrethe Falch (1838), Anne Johanna (1839) og Johanna Maria (1841). John døde 7. august 1865 og da var han bosatt på Hovdan i Flakstad.

2. Sara Ursin Bjørnsdatter. I kirkeboken for Flakstad side 23 framgår det at hun blir døpt 4. søndag i advent 1796 i Flakstad kirke av sogneprest Samuel Bugge Budde. Faddere var Christen Sverdrup, Sund, Peder Drejer, Sund, Nicoline Budde (prestens kone), Juliana Andersdatter (søster til faren og tanta til Sara Ramberg) og pige Sara Gjertsdatter (Ramberg). Hun ble konfirmert 17. søndag etter Trinit 1813 (10. oktober). I kirkeboken heter det at hun ble forhørt i Catechisme, Pontoppidans forklaring og 1. Davids salme. Det heter også at hun leser lett og tydelig i Bog. Hun ble gift med Hemming Berg Olsen 20. september 1820 i Flakstad kirke. (Hemming var bror av John Christians første kone Ane Sophie Olsdatter). De fikk av barn Anne Marie (1827), Maren Marie (1830) og Olava Tobine (1833), men mor og alle barna omkom i brann 1. april 1834 på gården deres på Sund i Buksnes. Var trolig flere barn, men kirkebøker for perioden i Buksnes er brent.
3. Anders Aagaard Bjørnsen, døpt 9. desember 1798 i Flakstad kirke var oppkalt etter sin farfar. Han ble konfirmert 20. søndag etter treenighet søndagen (Dominic XX ^de efter Trinitatis (Trinitatis’=første søndag efter pinse)) i 1817. 29. desember 1822 blir han gift med Anniken Meyer Lennertsdtr fra Myrland (far Lennert Christophersen) i Flakstad kirke. De fikk barna Anna Malene (1823), Bjørn Ursin (1826), Christen (1828), Lovise Alethe (1833), Martinius Falch (1835), Jens Christian Zahl (1837) og Amandus Aladin (1844). De bodde i Kilan hvor barna stort sett er født før de flyttet til Vetterøya i Bodin. Anders døde 26. april 1874 på Vetterøya.
4. Ane Wendelboe Bjørnsdatter, ble født i 1800. Hun gift med Christopher Jacobsen 19. september 1825 i Flakstad kirke. De hadde barna Jacob Falch (1825), Markus Falch (1828) og Johan Christian (1832). Etter Johan Christians fødsel har jeg ingen opplysninger mer om ekteparet.
5. Birgitte Ursin Bjørnsdatter, ble født 23. april 1805 på Ramberg og derfor ikke med i oppsettet i tabellen foran. Hun ble konfirmert 13. oktober 1822.

Av tabellen framgår det at han hadde to fanger som satt i arrest på gården: Lucie Knudsdatter 61 år og sønnen Ole Jacobsen 19 år fra Vaagen? Forbrytelse ukjent. Lucie omtales som delinqventinde og i enkestand 1. gang, mens Ole omtales som delinqvent. (En Delinqvent var fra det 17. og inn i det 19. århundre en vanlig betegnelse på en forbryter som sitter arrestert og venter på dom).

Som en kuriositet kan nevnes at Ole gjør en jente med navn Marta Hansdatter gravid. Marta bor på gården til medhjelper Abel Olsen på Ramberg og omtales som at være «Af bondestand og opholder seg der i sin frugtsommelighed». Hun føder uægte pigebørn, datteren Sara Johanna Olsdatter. Hun blir døpt 2. søndag etter påske 1801 og på side 47 i kirkeboken står det om barnefaderen at han «nu er rømt med et fremmed fartøi i vaarfiskeriet».

Bjørn Ursin døde 5. november 1804 og ble begravet 18. november. Han ble 52 år gammel. Han var siste lensmann som bodde her og dermed er epoken som lensmannsgård historie.

Margrethe ble gift annen gang med Johannes Gjertsen. Johannes var født i 1778 på Ramberg av foreldrene Gjert Christophersen og Maren Andersdatter Ursin. Maren var søster av Bjørn Andersen Ursin og han var dermed onkel til Johannes (og Margrethe tante). Vielsen skjedde 5. november 1807 i Flakstad kirke og forlovere var styrmann Ole Pedersen Hagen og medhjelper Abel Olsen, begge Ramberg

29. juni 1808 fikk Johannes Gjertsen bygselbrev på gården,

Så vidt vites fikk Johannes og Margrethe ingen barn sammen. Margrethe Jonsdatter Falch døde 7. juli 1819.

Johannes Gjertsen giftet seg på nytt med Beret Maria Willadsdatter fra Hol på Vestvågøy 20. september 1820. De får sønnen Marcus Falk Johannesen 9. mai 1821 og han ble døpt i Flakstad kirke 13. mai.

3. januar 1828 får de sønnen Willads Lokkert. Han ble døpt 13. januar s.å.. Han ble konfirmert i Flakstad kirke 26. september 1844. Død 19. januar 1853 og begravet 30. januar s.å. Dødsårsak: «Slog sig ihjæl med at falde ned i fjældet».

Johannes Gjertsen satt som bruker av gården til 1849, da sønnen Markus Falck fikk kongeskjøte på denne. Skjøtet er datert 29. april 1849 og tinglyst 30. juni samme år.

Beret Maria Willadsdatter dør 15. mai 1852 (67 år gml.) og blir begravet 23. mai s.å., mens Johannes dør 10. april 1856. Han ble begravet 15. juni.

Markus Falck Johannesen gifter seg med enke Beret Johanna Hansdatter fra Værøy. Dette skjer18. oktober 1855. Han er 36 år, hun 40 ¼ år. Forlovere er Jens Holst og Tobias Berg, begge fra Ramberg

Så kommer Surland Berg Johansen inn i bildet. Hvorfor og hvordan er uklart for meg, men mest sannsynlig er det at Surland kom til Ramberg som dreng hos Markus. Han er fra Nesland, født 29. juni 1834 av foreldre Johan Petter Olsen og Elisabeth Olsdatter. Ved dåpen til Surland er Johannes Gjertsen en av fadderne. Surland blir konfirmert 29. september 1850 vel 16 år gammel.

Surland kjøpte gården av Markus Falck og skjøtet ble tinglyst 17. mai 1865. Ved folketellingen i 1865 er følgende beboere registrert på gården:

Kårenke Beret Johanne Hansdatter døde 2. mai 1873. Dødsårsak: «Hævelse i Legemet». Kårmann Markus Falk dødde 16.12 1886

Ved folketellingen i 1865 er følgende dyr/potetavling registrert på gården:

Surland gifter seg 1. november 1866 med Sara Andrea Christiansdatter fra Værøy. Hun er husfruens datter fra første ekteskap og søster til Karen Christiansdatter. Surland er 32 år og hun er 23. Han får etter hvert mulighet til å kjøpe gården. Han låner trolig startkapital hos broren Ole Iver Johansen på Nesland som har arvet over 1000 spesidaler etter sin første kones død i 1862. Både Surland og brødrene Ole Iver og Andreas må ha vært veldig hardt arbeidende menn -og sikkert gift med like hardt arbeidende koner - siden alle får sine egne gårder tidlig. Dette til tross for at de mistet far sin i barneårene. Men arv og litt flaks virker også å ha spilt inn.

Etter dette øker antall medlemmer i husholdningen betydelig og en kan undre seg på hvordan det i det hele tatt var mulig å huse så mange, særlig med tanke på at våningshuset var betraktelig mindre enn hva det er i dag.  

*Tyende ble brukt som en fellesbetegnelse for personer som stod i et særlig ansettelsesforhold, vanligvis som underordnet på en gård eller en annen type husholdning. Det avgjørende for denne type ansettelse var at vedkommende bodde hos arbeidsgiveren og således var medlem av husholdningen.

Tyendes arbeidsforhold og ansettelsesvilkår var tradisjonelt rettslig regulert ved sedvane, men Politiforordningen 25.3.1791 innførte faste regler for inngåelse og oppsigelse av tjenestekontrakter og enkelte andre bestemmelser om kontraktens innhold.  Forordningen fastslo også at politimesteren skulle være dommer i kontraktspørsmål mellom husbonde og tyende. Tyendes tjenesteavtaler fulgte ikke de gjengse kontraktrettslige prinsipper, men var preget av patriarkalske rettsordninger.

Tyendeloven av 10. mai 1854 var en reform av Politiforordningen fra 1791. Her innførtes en lang rekke bestemmelser, som skulle bringe tjenestelovgivningen nærmere den gjengse kontraktsrett. Først og fremst skulle det være større rett til at inngå korte tjenesteavtaler og til å si opp kontrakten. Dessuten ble det forbud mod korporlig avstraffelse av det voksne tyende (mannlig tyende over 18 år og kvinnelig tyende over 16 år). Kilde Wikepdia

Ved samme folketelling (i 1875) er følgende dyr/potetavling registrert på gården:

I 1885 kjøpte Jens Anton Friis en del av gården til Surland. Dette er eiendommen der det såkalte «Bestefarhuset» ligger og som i dag eies av Marit Friis Eliassen. Eiendommen ble utskilt og bebygd på dette tidspunktet. I seinere folketellinger benevnes eiendommen som «Sjømyren».   

Jens Anton var født i 1862 på Ramberg av foreldrene Christian Marcus Friis, født på Å i Moskenes, og Anne Oline Hansdatter fra Ramberg. Anne Oline var datter av Hans Gjertsen som var bror av Johannes Gjertsen.

Jens Anton treffer Laura Dorthea Larsdatter. Hun er født i Hadsel i Vesterålen16. april 1865 og var døpt i Hadsel kirke 12. august 1866, men foreldrene flyttet til Sørvalle i 1872. Hennes mor Olianna var opprinnelig fra Indre Sand på Fredvang. Det ser ut som om Laura bor i Torsfjorden når de møtes. Resultatet av møtet blir sønnen Arne som benevnes som «uægte» i kirkeboken. Han melder sin ankomst til verden 30. juni 1889, mens Jens og Laura blir «ægteviede» i Flakstad kirke 27. oktober 1889 av sogneprest Jonas Rein Landmark.

Ved folketellingen i 1900 avgrenser myndighetene seg til å telle tobeinte og som tabellen nedenfor viser så er husholdningen ganske forandret fra 1875:

Som det framgår av tabellen så bodde Surland Berg Johannesen og hans kone Sara som kårfolk på gården i 1900 med barna Toralf (jeg husker han som Alf) og Borghild. Som tidligere tabell viser, så fikk de også sønnene Vilhelm Marius (født 24. mai 1885) og Albert Sidenius (født 7. desember 1886). De døde begge i mai 1892 av difteri. Sønnen Marcus Falk Surlandsen «døde på søen» 9. januar 1898. Neste år blir nok et tragisk år for familien Surlandsen. I Kirkeboken for Flakstad (1892 – 1905) framkommer det at sønnene Johan og Bernhard «Omkom på Røsthavet» 27.juli 1899. De ble begravet 5. august 1899.

Surland meldte seg ut av statskirken 6. mai 1895 og gikk over til «Den såkaldte guds menighet» som det står i kirkeboken. Det er muligens årsaken til at jeg ikke finner døds- og begravelsesdato for han.

Kristian Meyer Surlandsen har det vært vanskelig å finne noe på. I kirkebøker for Flakstad framgår det at han er født 11. oktober, døpt 10. november 1872 og konfirmert 30. juni 1889. Finner ikke noe mer om han før i 1904 da han emigrerer med utreise fra Trondhjem til Seatle (USA) med Cunard’s skip «Salmo». Han står her oppført som «ugift sømand».

I 1904 kjøper Laura, kona til Jens Anton, resten av gården fra Surland. Skjøtet er tinglyst 11. juni samme år og fra dette tidspunktet er det vel rimelig å si at gården med rette kan ta navnet «Friisgården».

Toralf (Alf) ble gift med Matilde Johanne Baardsen 21. oktober 1906. Hun er på dette tidspunktet tjenestepike på Ramberg, men er født og oppvokst i Stjerndalen ved Sund.

Borghild Elisabeth blir gift med August Wulff Angelsen fra Vareide. Akkurat når giftemålet blir inngått er vanskelig å si for jeg kan ikke finne dette registrert i kirkebøkene. I likhet med Kristian emigrerer også disse til Amerika og de får to barn sammen. Borghild dør 21. februar 1920 av lungebetennelse bosatt i Snohomish, Washingthon, USA.

Ved folketellingen i 1910 er det kommet nye skudd på familietreet «Friis»:

Som det framgår av tabellen ovenfor så bor fortsatt Sara som fødraadskone på gården. Hun døde 10. juni 1932.

Jens Anton Friis bygde på våningshuset i sør. Han bygde også begge tilbyggene på øversiden. Han døde 25.august 1915 av hjernerystelse og hans kone satt igjen med 12 barn. Med hjelp av sine barn drev hun gården til i 1927. De hadde på den tida opp til 72 dyr i fjøset. Hun flyttet senere til sin datter i Oslo. Der døde hun 95 år gammel.

I 1927 overtok sønnen Jens Friis. Han var allerede etablert i Vardø, hvor han hadde sin fiskeforretning. Brødrene Einar og Hans drev gården i denne tida. De var begge gift, og bodde med sine familier her. I 1936 kjøpte Einar Friis gården av sin bror. Skjøtet er tinglyst 11. juli samme år. Unntatt var delen Meland som ble fradelt til broren Hans. Hans flyttet til Meland i 1938.

Einar Friis døde i 1942. Enken etter han, Margot Løkke Friis, og hennes fem barn bodde i hoveddelen av huset til i 1953. Den andre delen ble bortleid til tilfeldige leieboere i denne tida. Margot Løkke Friis satt som eier av gården til i 1947. Da overtok Jens Friis igjen. Skjøtet er datert 10. juni 1947. Robert Friis, bror av Jens, bodde i huset fra 1953, til han døde i 1962. Han var mye syk, men når helsa tillot det drev han med tegning og kunstmaling. I denne tida gikk det tilbake med jordbruket. Mesteparten av innmarka (ca. 200 mål) ble solgt til tomter. Jens Friis beholdt gården til i 1971. Da overtok hans bror Per Gråe Friis ved skjøte tinglyst 2. januar 1971. Han har hele tiden bodd i Oslo.

Det som er igjen av gården, våningshuset, litt av innmarka og ca.300 mål utmark ble kjøpt av Steinar Markus Friis ved skjøte datert 4. juni 1987.