Skip to main content

Flakstad kirke

Flakstad kirke 1780 - 1980

Av sokneprest K. O. Mathiesen

Flakstad kirkesogn nevnes i middelalderen i en Arvid Ingelssøns testamente. (D.N.) Her skjenker han korbrødrene i Trondhjem en del av garden Valle i Flakstad kirke-sogn – Flakstadhæ kirkiusokn. Testamentet er utstedt i Nidaros i 1430. I en kronologisk oppstilling av landets gamle kirker nevnes den eldste kirke på stedet «Fløgstada kirkja i Vargfot». Etter O. Rygh er Vargfot et gammelt navn på Flakstadøya. Hvor mange kirker som i årenes løp har stått på dette værharde stedet vites ikke. Vi har bare sikre opptegnelser om den kirken som sto her før kirken av 1780 (dagens) ble bygget. Men det har sikkert vært flere.

Den døpefonten av kalksten som befinner seg i Tromsø museum skriver seg etter Anders Bugges opptegnelser fra 12-1300-tallet. Den er et indisium på at det har vært flere kirker på stedet. Døpefonten er av kalksten og formet som en alterkalk, med fot, mellomstykke (nodus) og selve døpestenen, et toppstykke, formet som en åttekantet avskåret pyramide. Ved restaureringen i 1937-38 ble det henstillet til Tromsø museum om å få den tilbake. Men museet kunne ikke gå med på det.

30 Flakstad kirke1900

Bildet viser Flakstad kirke slik den ble oppført i 1780.

Den kirke som ble revet og ga plass for kirken av 1780 vet vi en del mere om takket være Biskop Nannestads såkalte almanakkopptegnelser. Han var biskop i årene 1748-1750 og er særlig kjent for sine hyppige visitasreiser og sine interesser for kirkeantikvariske detaljer som han noterte i sine almanakker (1749-1750). For oss er hans opptegnelser fra en visitasreise her i 1750 av aller største interesse. Han beskriver kirken som en lav, tjærebredd bygning. Taket var stendekket, men helt ødelagt av storm.

Gamle altertavle Flakstad kirke

Denne kirken må også ha vært en korskirke da han nevner at den store «døbesteen» sto i søndre kors. Altertavlen, skriver han, var «sammenflikket av kaaberstykker».

Denne korte meddelelse er i våre dager blitt høyaktuell ved restaureringen av en altertavle nylig ved Bergen museum. Det er en til visshet grensende sannsynlighet for at denne altertavlen har stått i den gamle kirken.

Museets konservator beskriver denne altertavlen slik: «Altertavle fra uviss kirke. I midten et billede av korsfestelsen malt på oljelerret. Ved korsets fot Maria Magdalena der kneler, omfavnende Jesu føtter. Rundt midtbilledet 19 små kolorerte kobberstikk, som fremstiller Jesu historie med latinsk inskripsjon. Hvert av disse innrammet i smale, forgyldte lister. Rundt hele tavlen list med utskårne og forgyldte rankeornamenter».

Hvis ordet «kaaberstykker» i Nannestads almanakkopptegnelser står for kobberstikk, er det håp om at den altertavle Nannestad beskriver er identisk med den restaurerte altertavlen i historisk museum i Bergen.

Vi vet at den gamle tjærebredde kirken fikk ny altertavle i 1765, den som senere ble overflyttet til kirken av 1780. Den skal vi komme tilbake til senere. Men det kan tilføyes at heller ikke den nyrestaurerte altertavlen i Bergen museum er den første i de eldste Flakstadkirkene. Før den stod det en av de vanlige «katekismustavler» på alteret. Den var fra 1586 og med malte bokstaver trosartiklene og nattverdens innstiftelsesord. Av annet inventar fra denne kirken kan nevnes en lysekrone med ti armer og ti staker med initialene H.H.B. - I.S.D. og årstallet 1666.

Denne lysekronen befinner seg ennå i kirken av 1780. Kirken på Flakstad nevnes også i den trondhjemske Reformats av 1589. Her får vi høre nærmere om kirkens betjening. Kirkene i Flakstad og Moskenes var annekser til Buksnes hvis personelle kapellan – «Huuscapellan» – betjente dem. Men i 1699 opphørte dette forhold, og ved reskript av 1740 ble Flakstad prestegjeld eget sokneprestembete.

Den personelle kapellan i Buksnes Thore Drejer ble i 1740 sokneprest til Flakstad og etter ham fulgte så i tur og orden følgende prester: Simon Kildal 1742, Sven Jacob Selboe 1746, Cornelius Kempe 1754, Johan Frederik Pfeiff 1760. Vi stanser ved sokneprest Pfeiff. Under ham ble den nu 200-årige kirken bygget. Da han kom til Flakstad sto ennå den gamle kirken. Det var til denne kirken presten og hans hustru skjenket den vakre prekestolen. Denne prekestolen sammen med altertavlen ble overflyttet til den nye kirken. Vi vil komme inn på begge i avsnittet om restaureringen 1937-38.

Derimot må vi allerede her stanse ved den store kirkebyggevirksomheten som kjennetegner tiden fra ca. 1750 og utover i århundredet. Den nevnes gjerne som «Friisperioden» etter presten Friis i Bodin som i 1754 kjøpte bispetittel og ble titulærbiskop. Biskopen i Nidaros var den egentlige biskopen også over Hålogaland. Den første biskop i Hålogaland da det ble eget bispedømme var Mathias Bonsach Krogh i begynnelsen av 1800-tallet. Friis var meget velholden og administrerte offentlige midler av anseelig størrelse. Om hans byggevirksomhet i noen bredde skal ikke her skrives, men Flakstadkirken står der som et fullgodt eksempel på den stilart hva arkitekturen angår og den utsmykkingskunst som kjennetegner inventaret, som nettopp det vi kaller «Friisperioden».

Sigurd Muri har i sin interessante bok «Gamle kyrkjer i ny tid» instruktive opplysninger om stil og form på kirkene fra den tid vår kirke ble bygget. Stilhistorisk nevner han rokokkoen. Vi befinner oss i kirkehistorisk perspektiv i overgangen mellom pietismen og opplysningstiden. Det viser seg at på landsbasis ble det bygget langt flere korskirker enn langkirker i tre. Det ble vanlig med tømmerkirker på 16-1700-tallet. Det var en naturlig konsekvens av lafteteknikken.

Vår kirke er en tømmerkirke, en mellom¬ting mellom langskib med tverrskib og vanlig korskirke. Egenartet for flere kirker som ble bygget i samme periode omtrent, var plasseringen av  tårnet. Det plassertes som det som man kaller en tårnrytter på kirketaket i korskrysset. Det sier seg selv at anbringelsen av en slik tårnrytter satte store krav til soliditet, og ganske særlig der hvor storm og kastevinder var vanlige. En annen eiendommelighet med takrytterne fra denne periode var at de på en forholdsvis lav fot ble forsynt med et temmelig høyt spir som nederst fikk en slags løkform. Denne tårnløsningen sees på adskillige nordlandske kirker, og har sikkert vært den opprinnelige også på vår kirke.

Slik vi ser kirken i dag eksteriørmessig kan man med sikkerhet si at den fremstod i 1780. Riksantikvaren uttrykker seg i rosende ordelag om kirkebygget. Han sier at kirken er et av de mest typiske eksempler på den store byggevirksomhet og romkunst som kjennetegnet «Friis-perioden».

Prost Colban bar i sin bok «Lofotens og Vesterålens beskrivelse» fra 1817 skrevet om kirken slik:

«Flakstad kirke er bygget i 1780 og pyntelig malt innvendig, hvilket er likeså meget til renlighet som til prydelse, et ofte forgjeves påanket savn i dette prosti.»

Så langt Colban. At den fremstod som prydelig kan vi takke titulærbiskop Friis's håndgagne menn, såvell handverkere som dekoratører. Fremfor alt måtte den fortone seg prydelig på grunn av de to største bruks- og prydgjenstander som ble overført fra den gamle kirken, altertavlen og prekestolen.

Altertavlen i Flakstad kirke

Dagens altertavle er fra 1765 og ble flyttet over til den nåværende kirken. Den er sansynligvis malt av Godtfried Ezechiel som også har malt flere andre altertavler i landsdelen fra denne tiden. Foto: KIN

Slik vi ser kirken i dag eksteriørmessig kan man med sikkerhet si at den fremstod i 1780. Riksantikvaren uttrykker seg i rosende ordelag om kirkebygget. Han sier at kirken er et av de mest typiske eksempler på den store byggevirksomhet og romkunst som kjennetegnet «Friis-perioden».

Prost Colban bar i sin bok «Lofotens og Vesterålens beskrivelse» fra 1817 skrevet om kirken slik: «Flakstad kirke er bygget i 1780 og pyntelig malt innvendig, hvilket er likeså meget til renlighet som til prydelse, et ofte forgjeves påanket savn i dette prosti.» Så langt Colban. At den fremstod som prydelig kan vi takke titulærbiskop Friis's håndgagne menn, såvell handverkere som dekoratører. Fremfor alt måtte den fortone seg prydelig på grunn av de to største bruks- og prydgjenstander som ble overført fra den gamle kirken, altertavlen og prekestolen.

Flakstad kirke for 1938

Interiør fra kirken før 1937 da restaurering startet. Her ses også galleriene.

Kirken hadde også gallerier, men når disse ble oppført enten som opprinnelige eller senere tilføiet vites ikke nøyaktig. Årsaken til galleritilbygg var sikkert at folketallet steg. Reformatsen av 1589 som tidligere er nevnt oppga at det i hovedsoknet bodde 40 bønder og 27 husmenn, hvilket kunne ha utgjort et folketall på ca. 4-500 mennesker. Og selv om man i Lofoten på 1600-tallet opplevet en ikke liten flytting til innlandet, må det ha kulminert slik at Lofotøyene igjen opplevet en folke- og velstandsvekst.

Vi må derfor anta at hovedkirkens kapasitet ble utvidet gjennom galleritilbygninger. Vi kjenner til at Preben v. Ahnen – junkeren i Bodin-kallet – lot bygge en flott kirkestol for seg og familien i kirken.