Brev fra Vareid 1909-1912

I 1906 reiste den 22 år gamle Nils Magnus Nilsen (senere Magnus Vareide) til Amerika. Det var tunge tider i Norge, og i likhet med mange andre ville Nils Magnus prøve lykken på andre siden av Atlanteren.

Foreldrene til Magnus var Stine Lykke Johansdatter (1845-1923) og Nils Magnus Johansen (1845-1912). Gården de bor på er «Sjøgården», bruksnr 3.

Mens Magnus var i Amerika gikk det mange brev og postkort fram mellom Vareid og Amerika. Magnus tok vare på mange av dem, og tok dem med da han kom tilbake til Vareid for å overta gården i 1913. Etterkommere i denne slekta har gitt ut boka Brev fra Lofoten, der mange av brevene fra gamlefar Nils Magnus er gjengitt. Brevene gir et godt bilde av hvordan det var å leve på Vareid disse årene.

I et brev datert 26.11.1911 skriver far:

«Her er det triste forhold så det ikke kunne være noen videre opmuntring for noen, unntatt at vi lever forbi den. I uavbrutt strev for tilværelsen. Først en lang vinter med intet utbytte, bare tap, så en måtelig sommer. Kun 2 ukers opphold uten regn. Dog fikk vi høyet av innmarken inn uten skade. Men torven blev vi slemt utsat for så det blev mindre godt. Potetene blev det lite av og lite salg, bare 4 eller 5 tønner, lite turnips».

(...)

«Her er virkelig usselt å berge seg, ingen hjelp å få, ikke kreditt på en sekk mel. Alt er steget som skal kjøpes. Melet 20, kaffe 2 kr, sirup 35 osv. Flåeriet står høit her til lands».

I flere brev er Nils Magnus ellers svært opptatt av en utskiftning som er på gang, der han er uenig både med naboer og skjønnsmenn om hvor grensene skal gå. Han spør også Magnus, som skal hjem og overta gården en gang, om hva han mener er riktig. I et senere brev forteller han at det er planlagt «en stor forføyning» som blant annet innebærer at gården taper en viktig del av torvmyrene, og at det også er uenighet om gjerder og beitemark. Han har derfor sendt en klage til amtmannen, og bedt om at dette annulleres eller at det må bli en ny utskiftning. «Jeg kunne ikke finne meg i en slik foruretning». Av et senere brev går det fram at klagen er avvist, og Nils Magnus mener det er «begått en stor forfuskning».

Magnus Vareide, som overtok gården i 1913, skriver senere om hvem som bodde på Vareide i 1860 og 1887. «I 1860 var der 6 naboer: Johannes Pettersen og hans bror Bugge Pettersen og deres onkel Hans Lokkert Hansen, alle av slekten Gregersen. Disse eide ½ av Vareide. Den andre halvdel brukte Petter Lennertsen og Abraham Kristensen og brødrene Anders Pedersen og Peder Pedersen Friis».

De neste årene skjer det endringer ved at noen reiser til Amerika, noen dør og andre selger og flytter. I 1887 er det derfor disse naboene som bor på Vareide, skriver han:

«Johannes Pettersen, sønn av Petter Gregersen, hans bror Hans Lokkert Pettersen, Peder Pedersen Friis, Anders Pedersen Friis, Abraham Kristensen og Petter Lennertsen. Av disse var det bare 2 bruk som var selveierbruk, nemlig Peder Pedersen Friis og Anders Pedersen Friis».

Kilde: Brev fra Lofoten. En samling brev fra far til sønn. Fotobok laget av søskenbarna Lise Lotte Solum, Ragnhild Solum, Åse Narum og Alfhild Vareide.