Skjelfjord indre (Innerfjorden). Husene på gården er sannsynligvis bygd av Leonhard Johansen (f.1839) som ved folketellingen i 1875 er gårdbruker, leilending og fisker, gift med Marianne Halvorsdatter (f. 1840 i Tromsø) som tidligere hadde vært tjenestepike på gården.
Skjelfjord ytre (Nordfjorden). Gården på bildet er Nordheim som er fradelt fra Wiliam Ananiassen og kjøpt av Peter Jakobsen (f. Pedersen 1875) fra Nesland.Peter og Netta hadde 4 barn, Konrad, Lena, Dorthea og Arne som alle tok navnet Nordheim. Arne drev gården etter sine foreldre, og Flakstad bygdeheim som sto ferdig høsten 1955 fikk gratis tomt av Arne Nordheim.
Vareid. Denne gården var i Kristoffer Thomassen sitt eie da bildet ble tatt. I 1841 flyttet Petter Krantz Lennertsen til Vareid, og i 1871 overtok Kristoffer Benoni Ursin Kristoffersen som forpakter av gården. Det er trolig under hans virke at husene som vi ser på bildet, som står enda i dag, ble bygd.
Vareid. Innhøsting av høy var et viktig virke på gård før som nå. Fra venstre ser vi Kristoffer Thomassen, Erling Thomassen, Aase Jensen (født Thomassen) delvis skjult, Anniken Thomassen (født Olsen) og Arne Thomassen.
Flakstad. I 1900 bor Johan Olsen (f. 1857 i Buksnes) på husmannsplassen Midtsundstad sammen med kona Jensine (f. 1857 på Tjøtta) og deres sønner Anton, Nils og Sigurd samt dattera Alette. Her var det skole fra 1937 og helt fram til 1950. Sigurd Flakstad drev butikk, og her var også poståpneri.
Bø. Anders Nilsen (1835) var gårdbruker, skomaker og fisker og kom fra Vefsn. Han ble gift med Marie Christophersdatter (1841) og de slo seg ned på gården Nordjorden. På bildet ser vi Anders og Maries sønn Johan Nilsen (1883) med kona Modesta og sønnene Alf, Kristian og Ole samt en nabogutt foran.
Myrland. Huset til Kristoffer og Karlotte Lennertsen på Myrland. Vi har ikke funnet ut nøyaktig når huset er bygd, men Kristoffer kjøpte gården i 1903 for 1300 kroner av boet etter Peder Kristian Pedersen som døde i 1900. Kristoffer og Karlotte fikk til sammen 9 barn i årene mellom 1903 og 1921. Huset ble revet for en del år siden.
Myrland. Fridolf og kona Molla (Åsta) drev gården Steinbakk på Myrland. I dag eies gården av deres sønn Fritz Åge Fredriksen.
Vester Nesland. Peder Lund Abrahamsen var født på Vikten i 1811, og i 1846 ble han gift med Ingeborg Olina Isachsdtr. (1824) fra Soløyvika. De bosatte seg på Vester Nesland og fikk i alt 5 barn. Hans barnebarn Amandus Pedersen (1879) overtok gården i juni 1912 fra sin far Jacob Zacharias.
Vester Nesland. Jacob Zacharias Pedersen og kona Lorentine med (på det tidspunkt) sine 8 barn:Peter, Bernhard, Amandus, Anna,Ragnvald, Johan, Ida og Nils på trappa til huset han bygde i 1894.
Vester Nesland. Hesjing i slåttonna var stort sett kvinnfolkarbeid. Disse er fra familien til Ragnvald Pedersen som var den siste som drev gården. Vi ser kona Agnes (med skaut) og f.v. døtrene Toni, Bjørghild og t.h. Paula. Bak titter Paulas mann Lyder Nilsen fram.
Sund. I 1875 finner vi Carl Lund fra Vik i Brønnøy som forpakter og handelsmann. Etter han kom Hans Andreas Johan Borgen født i Alstahaug 1834 og flyttet til Sund i 1879. Her drev han til i 1892, da han flyttet til Vega og døde der 1896. Stedet ble da overtatt av Hans Berg Pedersen fra Gildeskål til 1902 da han døde. I 1905 kom så Johannes M. Langaas.
Selfjord. Slik så huset og fjøset med havegjerdet rundt hele bygningen da Anton og Ellerine Johansen som de siste fastboende bodde der. De hadde tre barn: Astrid, Magne og Lily.
Napp. Heimgården på Napp fra rundt 1910. Gården ble trolig bygd av handelsmannen Peder Hagen på 1850-tallet etter at han fikk kongelig skjøte på gården. Hagen solgte gården til Bjørn Ursin Andersen, som senere gikk konkurs og gården ble solgt på auksjon til hans bror Amandus Andersen som ble gift med væreierdatteren Oluffa Dahl fra Nusfjord.
Napp. Dette er litt av gården til (Paul) Olaf Angelsen. Olaf og hans kone Helga Kristiansen begge kom fra Vareid og ble gift i 1902. Olaf flyttet dette gamle huset fra Hattan i Buksnes som han kjøpte fra Johan P. Christiansen, og flyttet til Napp og bygde opp sin gård der.
Vikten. Nils Larsen (1866) var husmann med jord, men drev også som tømmermann. Han var gift med Ingeborg (1863) og i 1900 hadde de to sønner og tre døtre. Senere blir det eldste sønn Albert (1891) og broren Lars (1896) som driver plassen, og til slutt er det Lars alene. På bildet er det Jonas Johansen, Henry, Jenny og deres bestemor Ingeborg utenfor det vesle huset.
Vikten. Lars og Albert Larsen 1938. Se forøvrig teksten til forrige Vikten-bilde.
Fredvang. Storbonde Ulrik Rist Pettersen (f 1810) på Vareide var gift med Kristense Jensdatter. De kjøpte Sand Ytre og skjøte er skrevet i 1852, eiendommen var på hele 177 mål, kanskje en av de største i Lofoten den gang. Bildet er kanskje fra 1890-årene med Lars og Kristine Andreassen på gården Myrvoll på Yttersand. Huset er kanskje fra 1850-1870.
Fredvang. Hver høst gikk alle bøndene på Fredvang sammen om sauesankingen. Like ovenfor utmarksgjerdet på Yttersand ble det satt opp tregrinder til innhegning for å skille dyrene til de forskjellige gårdene. Den første sankedagen kom det meste av dyra ned, men det ble alltid flere fjellturer før de siste var nede fra fjellene. Bildet kan være fra første halvdel av 1950.
Stor-Sandnes. Hovedbruket på Stor-Sandnes, bnr. 1. Når huset er bygd vet vi ikke, men gården ble privateid da Johan Petter Edisen fikk kongelig skjøte på den i 1839. I 1853 kjøpte Jacob Schønning Israelsen gården på auksjon. Han var gift med Johanna Carlsdtr og de kom begge fra Buksnes når de flyttet til Stor-Sandnes. Men ekteskapet ble ikke langvarig da Jacob omkom i et snøskred i Ballstadura i 1855.
Lille Sandnes. Karl Pettersen og hans kone Berntine kjøpte i 1899 gården på Lille Sandnes som vi ser på maleriet. Bildet er malt av et barnebarn av dem. Etter deres død i 1957 overtok sønnen Trygve Sandnes og sønnesønn Robin Sandnes eierskapet til gården.
Nusfjord. Ved folketellingen i 1865 bodde det 38 personer fordelt på et hovedbruk og fire husmannsplasser her. Væreier Hans Grøn Dahl hadde 1 hest, 8 storfe, 30 sauer, 24 geiter og 6 griser. I husstanden var det 18 personer inkludert skyldfolket og deres tjenere. I 1910 er folketallet øket til 60 beboer fordelt på hovedgården og ni ulike husholdninger av husmenn.
Kilan. Ole Mikal Benonisen (1881) og kona Johanna Laura (1888) flyttet fra Bø, og via et par år i Djupvika fikk de i 1931 kjøpe et stykke av klokkergården i Kilan og kalte den nye gården deres Nordgård.
Flyfotoet fra 1956 fanger opp flere sentrale gårder på Ramberg. I rekkefølge fra nederst er gården til Bernhard Benonisen. I høyre billedkant skimter vi ”Friisgården”, Den neste gården er Magnus Larsen og til høyre den større gården til Kristian Lennertsen. Over veien til venstre Henry Berg Lennertsen. Foto: Widerøe
Jusneset - flyfoto fra 1961Ole Emil (1875) og Theodora (1870) Kristiansen med sine tre barn flyttet fra Vareid og slo seg ned i Jusneset på Ramberg like etter 1900. I 1910 var familien øket med 5 barn til, så nå var 10 personer bosatt på den lille gården.
