Gårdshistorie Andopen

Av Einar Benjaminsen

Rundt 1727 flytter Jens Jacobsen og hans familie fra Strømøya til Andopen og blir leilending der. Familien virker å ha funnet seg til rette, for de blir værende, og Jens Jacobsen er enda leilending da han dør i 1767. Samme år dør også hans sønn Peder Jensen som noen år tidligere omkring 1762-63 hadde giftet seg med Johanna Maria Hansdtr fra Kilan.
Enken Johanna Maria Hansdtr blir etter kort tid, rundt 1768-69 gift med Anders Pedersen fra Vareid, og de overtar som leilendinger i Andopen. Paret får 3 barn sammen som vi kjenner til før Johanna for andre gang blir enke da Anders Pedersen dør i 1776, 34 år gammel. Johanna og de fem barna fra hennes 2 ekteskap blir boende i Andopen, men livet som enke var nok tøft, og etter en stund blir Johanna Maria gift for tredje gang med Hans Samsonsen fra Salten. De holder stand som eneste bruker i Andopen, og er enda oppsittere når et nytt århundre starter.  

1800-tallet
Ved folketellingen 1801 nevnes Hans som fiskerbonde som lever av sin gård og det havet gir. Han bor i Andopen med sin kone Johanna, og fire av hennes barn som er i alderen 24 til 37 år og alle er ugift. I huset har de også fosterdatteren Christense Gjertsdtr fra Kilan som var blitt foreldreløs etter at hennes foreldre døde i henholdsvis 1794 og 1799.

I 1802 blir Hans Petter Andersen, sønn av Johanna Maria og hennes andre ektemann Anders Pedersen gift med Ane Mørch Nilsdtr som var barnefødt på Brandsholmen i Hol. Ane hadde trolig blitt kjent med Hans Petter gjennom sin bror Nils Nilsen og hans kone Malene Pedersdtr. De bodde på Vetting i Buksnes, men Malene hadde en søster som hadde bodd på Napp og en avdød søster som hadde vært gift i Kilan.

Hans Petter og Ane er en kort tid innerster i Andopen, men overtar raskt som brukere på gården. Johanna Maria Hansdtr dør i 1807, 67 år gammel, mens Hans Samsonsen dør i 1810, omkring 66 år gammel.  Hans Petter og Ane blir godt etablert i Andopen og får 3 barn sammen. Hans Petter sine søskenbarn fra Vareid i Pedersen slekten, er de som i størst grad blir brukte som fadere ved barnas dåp. De virker å ha vært et godt forhold og kontakt mellom Hans Petter og slektningen på Vareid.

I 1814 tar enken etter væreier Lorentz Sverdrup, Anna Elisabeth over eierskapet til Andopen etter sin manns død året før. Hans Petter Andersen forsetter som bruker i Andopen, og er også dette da Willatz Dreyer i 1823 får Andopen som en del av arven etter hans mor Anna Elisaebth Sverdrup, så eiendommen Andopen etter sin mors død i 1823. Dreyer selger Andopen videre i 1837 til Jesper Arctander.

Andreas Hansen, sønn av Hans Petter Andersen og Ane Nilsdtr blir i 1833 gift med Juliana Pettersdtr fra Vareid, datter til prestens medhjelper Petter Bentsen. Andreas og Juliana er i de første årene inderster hos Andreas sine foreldre før de i 1840 overtar som brukere av gården. Andreas og Juliana får 7 barn sammen før Juliana dør 1844, kun 35 år gammel. De fleste av deres syv barn døde også i ung alder, den eneste som vokste opp var sønnen Petter Ulrik Dass Andreassen som døde ugift i 1859, bare 26 år gammel.

Etter sin hustrus død kom Ingeborg Maria Andreasdtr til Andopen som hushjelp og for å hjelpe Andreas med å ta seg av hus og hjem. Ingeborg og Andreas må ha funnet tonene, for i februar 1848 får Ingeborg og Andreas en sønn som døpes Johan Julius. Senere på året, 23. august går paret ned kirkegulvet for å døpe sin nyfødte sønn og gifte seg på samme dag. I årene som kommer får paret ytterlige fire barn, men to av disse dør før de fyller ett år.

Folketellingen 1865
Ved folketellingen dette året er det fortsatt kun Andreas Hansen og hans familie som bor i Andopen. Andreas er fortsatt bygsler fortsatt gården fra eier Jesper Arctander. Hjemme hos han og Ingeborg bor det ved folketellingen dette året kun den yngste sønnen Hans Martin Andreassen som er 13 år gammel. Hos dem bor også Andreas sin søster Berit Johanna Hansdtr som hadde kommet flyttende tilbake til Andopen fra Napp, da hun ble enke for andre gang i 1851 da hennes ektemann Andreas Pettersen døde. Ved folketellingen dette året har familien to kyr, 10 sauer og en gris. Det såes 2 tønner potet ifølge folketellingen.

I 1871 rammer en liten tragedie familien til Andreas og Ingeborg, da den yngste sønnen Hans Martin Andreassen blir syk av meslinger under en reise med jekt til Bergen. Han blir tilslutt så utmattet at han dør av sykdommen og han blir begravd på Rødøy kirkegård.

Johan hadde fra han hadde ble konfirmert arbeidet som tjenestedreng hos handelsmann Bjørn Ursin Andersen på Napp. Under denne tiden har han opparbeidet seg en liten kapital som i 1872 utgjør 25 spesidaler. Disse bruker han våren 1872 da han kjøper sin fødegård Andopen fra Jesper Arctander for 150 spesidaler, hvorav han låner 125 av selgeren. Skjøtet fra J. A. Arctander til Johan Julius Andreassen ble undertegnet 24. april 1872.

Johan hadde i romjulen 1871 blitt gift med Martine Andreasdtr fra Strømøy. Det nygifte paret som nå eide sin egen gård, overtar nå som brukere og gir kår til Andreas og Ingeborg.  På samme tid etablerer Johan sin søster Juliana Andreasdtr og hennes ektemann Olaus Pettersen seg også i Andopen. De hadde blitt gift i 1871 etter å ha fått sønnen Arnold sammen. De ble boende som inderste på heimegården før de flyttet til Olaus sin hjemkommune Lurøy for et par år i 1873.

Folketellingen 1875
Ved folketellingen dette året er folketallet i Andopen økt til 11 personer etter etableringen av de to nye familiene. Johan Julius og hans kone Martine står som selveiere med to kyr, 10 sauer og de sår fire tønner potet. De har døtrene Hilda og Jørgine. I huset hos dem bor også svigerbror Olaus Pettersen og søster Juliana Andreasdtr som losjerende med sine 3 barn. De har også to kyr, men bare seks sauer. Som kårfolk finner vi far Andreas Hansen og mor Ingeborg Andreasdtr som har en ku og seks sauer i sitt eie.

Da Olaus og Juliana kom tilbake fra Helgeland hadde de kjøpt seg et brukt hus som de ønsket og sett opp i Andopen. De hadde avtalt med Johan at gården skulle deles mellom familien, og 29. september 1876 blir Andopen delt inn i to bruksnummer, hvor Johan Julius og Martine blir boende i hovedgården mens Olaus og Juliana setter opp sitt ny innkjøpte hus på Kuberget i Andopen.

På samme tid kom også sogningen Jens Sæterlie til Andopen og etablerte seg som husmann på Moneset. Han hadde blitt gift i 1871 med Barbara Alette Benjaminsen som hadde vokst opp i Strømøya etter at hennes mor ble gift der. De hadde først bodd en kort tid i Strømøya hos hennes stefar og mor, deretter en kort periode på Rekstrand ved Ballstad, så en kort periode som husmann under Andreas Oterholm i Hårberget hvor de bodde under folketellingen i 1875.   

Sommeren 1884 rammer tragedien igjen folket i Andopen da Johan Julius Andreassen dør bare 35 år gammel. Enken Martine sitter igjen med egen gård og seks barn å brødfø. På gården bor ennå svigerfar Andreas Hansen etter at hans kone Ingeborg hadde dødd året før i 1883. Andreas dør i 1890, 77 år gammel. Året før i 1889 hadde en annen tragedie rammet datter Juliana og hennes familie, da hun og Olaus sin sønn Marselius Olaussen hadde omkommet på havet bare 12 år gammel.

I 1886 etablerte en ny husmann seg i Andopen, det var Johan Eilert Mathisen og hans kone Anna Theodora Magnusdtr. De hadde giftet seg i romjulen 1884, og bodde sist første år som nygifte som inderster på Vareide før de fikk seg husmannsplass i Andopen i 1886. Her ble de godt etablert, og foruten fiske og sin lille jordflekk arbeidet Johan også som tømmermann og snekker for å få endene til å møtes. Paret fikk 6 barn sammen før Anna døde 36 år gammel i 1900.

1900-tallet
Ved folketellingen i 1900 hadde antall husstander i Andopen økt til 5 med et totalt folketall på 32 personer. Under hovedgården, bruksnummer 1 bor nå Jens Jenssen som selveier etter at han hadde kjøpt gården i november 1899 for 550 kroner, samt kår fra sin nye svigermor Martine Andreasdtr. Jens hadde da en liten stund tidligere blitt gift med Hilda Johansen, datter til avdøde Johan Julius Andreassen og Martine. De tok nå over bruk og eierskap på gården, og ved folketellingen dette året bodde foruten Jens og Hilda, deres felles datter Ferdinanda og Jens sin datter Anette, også bestemor Martine, Hildas søsken Henriette og Hilmar, samt 89 år gamle oldefar Andreas Pedersen på gården. Foruten selve gårdsdriften var også Jens Jensen arbeidsformann ved hermetikkfabrikken på Ballstad, hvor også hans svigerbror Hilmar Johansen arbeidet på den tiden.

Som husmenn under Jens Jenssen og bruksnummer 1 finner en ved folketellingen dette året enda Jens Sæterlie og Johan Mathisen. Hos Jens Sæterlie som også virker som skomaker, bor hans kone Barbara Alette og sønnene Amanus og Albert. Datteren Henriette og hennes ektemann Laurits Larsen bor også her som losjerende sammen med deres to sønner Einar og Lyder på henholdsvis 3 og 1 år.

På den andre husmannsplassen bodde Johan Mathisen som nettopp var blitt enkemann sammen med sine fem barn i alderen 5 til 15 år. Den eldste datteren Selma nevnes i folketellingen som den som passer fjøset og tar seg av øvrig husarbeid, noe hun trolig hadde måtte gjøre etter han moren døde noen måneder tidligere.  

På bruksnummer 2 på Kuberget finner vi Olaus Pettersen, kona Juliana, datter Maria Elfrida og sønnene Olaf og Johan ved folketellingen i 1900. Foruten fiske og gårdsdrift driver også Olaus som snekker og tømmermann.

Som husmann under Olaus finner vi Ludivig Jakobsen fra Meløy som i 1898 hadde blitt gift med Amanda, datter til Olaus og Juliana. De hadde fått 2 barn sammen og i tillegg bodde Emil Jensen, sønn til husmann Jens Sæterlie hos dem. Emil og Ludvig er begge fiskere og rodde trolig sammen siden Emil bor hos dem ved folketellingen dette året. Et par år senere ble Emil Jensen gift med Olava Olausdtr, søster til Amanda. De flyttet da til Horn i Buksnes hvor de bosatte seg.

Folketellingen 1910
På hovedgården i Andopen bor ved tellingen i 1910 Jens Jenssen og kona Hilda. De har seks barn på gården dette året, samt Hilda sin mor Martine Andreasdtr som bor hos dem. Tjenestedreng er 21 år gamle Andor Karlsen fra Borge.

På bruksnummer 2 som er den andre gården i Andopen er Juliana blitt enka da hennes mann Olaus døde i 1908. Hos hennes bor sønnene Johan og Olaf, samt datteren Josefa og hennes mann Hilmar Johansen. Juliana døde året etter i desember 1911, men hadde før hun døde solgt gården til sønnene Olaf og Johan Pettersen for 1200 kroner + kår. Skjøtet var datert 15. februar 1911.

Ludvig og Amanda bor i 1910 fortsatt på sin nyetablerte husmannsplass. De har fått syv barn i alderen 12 til 0 år som bor i huset hos dem i 1910.

Under bruksnummer 1, på Monesset er fortsatt Johan Mathisen husmann ved folketellingen i 1910. Han er blitt gift med (Maria) Elfrida Olausdtr. De har fått sønnene Ole, Rudolf og Mikal sammen siden de ble gift i 1906. Hos dem bor også Johan sin 15 år gamle datter Judith, og Elfrida sin seks år gamle sønn Arthur Johnsen.

Videre utover 1900-tallet
I 1924 selger Johan Pettersen sin halvdel av bruksnummer 2 til broren Olaf for 1500 kroner. Han og hans familie flytter da til Sortland kommune og blir bosatt der. Olaf og hans kone Stina ble værende i Andopen, men det virker som 20- og 30-tallet gav en økonomisk utfordring også på Kuberget, for i oktober 1926 selger Olaf gården til sin hustru Stina for 4000 kroner + løsøre for 600 kroner. Stina kommer så i juni 1935 inn under en offentlig gjeldsordning og får lån fra Lånekassen for jordbruk året etter. Men 5 år senere er dette slettet. Gården pantsettes i Buksnes sparebank for kroner 7000 den 5. september 1941. Olaf og Stina hadde tre barn, men ingen bosatte seg i Andopen.

En annen som hadde etablert seg i Andopen på dette tiden er Alsing Arntsen fra Strømøya som hadde blitt gift i 1914 med Agda Olausdtr fra Kuberget. Paret var i begynnelsen husmenn under bruksnummer 1, men Alsing fikk i 1946 skjøte på sin egen gårdpart som da ble utgått som eget bruksnummer 4. Paret hadde 11 barn sammen, men ingen av disse bosatte seg i Andopen.

På husmannsplassen til Ludvig Jakobsen får gamle Ludvig skjøte som selveier 18. november 1942. Det var da gått 43 år siden han etablerte seg som husmann, og nå kunne han kalle seg selveier av bruksnummer 3. Hans gård ble senere overtatt av sønnen Teron, som senere flyttet til Napp.

På husmannsplassen til Johan Mathisen fikk han og Elfrida totalt 10 barn sammen, og i tillegg hadde Johan seks barn i sitt første ekteskap. Johan ble aldri selveier, men sønnen Arne fikk skjøte på husmannsplassen 28. september 1946.

På hovedgården, bruksnummer 1, ble Jens Jenssen og hans kone Hilda boende til de ble gamle, men ingen av barna overtok gården. Den ble solgt til Jarl Jakobsen for 8000 kroner + kår til en verdi av 750 kroner per år fra dato 30. juni 1947. Gården ble etter hvert fraflyttet, men Jarls etterkommere eier enda gården.