Gårdshistorie Vareid

Av John Roald Pettersen

Bosetting i forhistorisk tid

Kulturminner fra jernalderen vitner om kontinuerlig bosetting på Vareid over svært lang tid. Blant fornminnene som er registrert på Vareid finner vi blant annet rundt 10 gravrøyser og tuftene fra et langhus, alt datert til jernalderen (ca.500 f.Kr. til ca 1030 e.Kr.). Sammenhengende bosetting fram til nyere tid er ikke dokumentert, men sannsynlig.

Bosetting på 1600- og 1700-tall

Gården var i 1647 delt likt mellom Kongen og jektefører Christen Fredriksen. Fra ca 1650 finner vi Johan Schielhorn (ca 1620-1711) som første bruker av gården. Johan er militær og gården blir på denne tiden kalt løytnantgård. Hvor Johan kom fra, vet vi ikke sikkert, men det er trolig en tilknytning til byen Skeelhorn i Holstein i nordre Tyskland.
Johan var gift med Anne Hemmingsdtr (ca 1630-1715), og de fikk fem barn.

Eldste datter, Margrethe gifter seg rundt 1675 med Johan Henrichsen, får fem barn og blir boende på Vareid. Etter at Johan dør, gifter Margrethe seg rundt 1689 med Johan Hansen og får fire barn til.

Også nest eldste datter, Anne Marie, gifter seg, blir boende på Vareid og får fire barn. Etter at også hennes ektemann, Anders Christophersen dør, gifter hun seg på nytt og flytter til Tuv i Moskenes.

Margrethes datter Maren, gifter seg med Greger Sørensen fra Napp, blir boende på Vareid og får hele 13 barn.

Også flere i denne slekten blir boende på Vareid, og følger man slektshistorien ser man at det utover 1700-tallet bor flere og flere familier på Vareid. De fleste med utspring i slekten etter Johan Schielhorn og Anne Hemmingsdatter, men også nye brukere kommer til fra blant annet Napp, Ramberg og Vikten.

Folketellinga 1801

På Wareidet, som stedet omtales som i folketellingen, bor det i 1801 følgende personer i fem husstander:

1, Peder Pedersen, «bonde nærer sig av gaardsbrug og fiskerie», 68 år.

Ane Christophersdatter Graae, hustru, 64 år.

De har tre barn og en fosterdatter, og i tillegg bor Anes søster der. Hun blir omtalt slik:

Ester Marta Kirstina Christophersdatter, hustruens søster, 53 år. «Underholdes af charite som gammel og svag». (af charité = av barmhjertighet).

I tillegg er disse husholdene registrert:

2. Fiskerbonde Christopher Pedersen og hustru Bereth Abrahamsdatter der, med to barn og en fostersønn.

3. Fiskerbonde Gregus Hansen og hustru Ane Johansdatter, med en sønn og en tjenestepige.

4. Fiskerbonde Petter Bentzen og hustru

Ulricha Hansdatter, med en dreng.

5. Og til slutt den uheldige Marta Andersdatter, som i en alder av 62 år er blitt enke tre ganger og bor med sine tre barn Anders Hansen, sønn av 1.ektemann (23), Hans Christensen, sønn av 2.ektemann (17) og Ane Johanna Larsdatter, datter av 3.mann (12).

Altså 24 personer på Vareid i 1801.

Folketellinga 1865

Ved folketellingen i 1865 er det fortsatt 5 gårder på Vareid.

På G.nr 1/løpenr 154 bor nå Hans Hemmingsen (60), født i Buksnes, og Beret Andreasdatter (71), deres sønn Hans og hustru Leonore, to drenger, to tjenestepiker og «husfaderens» søster Sofie (66). På gården har de én hest, 9 kyr, 30 sauer, 10 geiter og én gris.

På G.nr 2/l.nr.155a bor nå Peder Andreassen (44) og hustru Aletha Iversdatter (36), sammen ed fire barn, én «tjenestekvinde» og hennes sønn. De har hest, fem kyr, 18 sauer, 8 geiter og én gris.

På G.nr 2/l.nr.155b bor Anders Pedersen (1) og hustru Anna Andersdatter (55), født på Beitstad, hennes to sønner, en jente på 10 år født i Namsos, som forsørges av Fattigvesenet, en dreng, og Anders´ mor Johanne (84). De har også dyr, av samme omfang som nabogården.

På G.nr 3/l.nr. 156 bor Johannes Pettersen (45) og hustru Engel Beier (37), med tre barn, én dreng, et «fattiglem» (60), Engels mor (enke, 66), én «logerende» skomaker (44), én «logerende» kvinne (44) og hennes datter. På gården er det også talt opp dyr som på nabogårdene.

Til gården er det også oppført en husmannsplass («inderst») i Kvanndalen, mellom Vareid og Kilan, med 9 beboere.

På G.nr 4/l.nr. 157a bor Abraham Christensen (39) og hustru Kirsten Hansdatter (45), med to barn, dreng, tjenestepike og en losjerende fisker. Et lignende antall dyr som på nabogårdene.

På G.nr 4/157b bor Benoni Mekalsen (31) og hustru Marie Petersdatter (27), med to barn, ett fattiglem (81), Maries far og mor (58 og 49) med to barn, og en «inderst» (husmann) 24 år, med kone og ett barn. De tre husholdningene på gården har hver sin ku, men få andre dyr.

Hva folketellingene forteller

Folketellingene gir kortfattede opplysninger, men forteller likevel mye om Vareid på denne tida. Den forteller om flere gårdsbruk av en viss størrelse; det er mange dyr på Vareid, godt over 200! Den forteller om datidens «sosialvesen»; med fosterbarn, fattiglemmer, enker og losjerende. Og den forteller om en befolkning med fødested langt ut over Vareid; Napp, Vikten, Ramberg, Buksnes, Trøndelag, Bergen, Sunnmøre osv.

Av de neste folketellingene (1875, 1891, 1900, 1910 og 1920) kan vi se at gårdene deles opp, og at folketallet gradvis øker. I 1920 telles det 45 personer på Vareid, pluss 9 i Kvanndalen, som er husmannsplass under Vareid.